Det er enkelte ting du må tenke på før du begynner å måle. GTC-modellene har for eksempel forskjellige alternativer for fargeskalaen, alt etter hva du ønsker. Ønsker du intuitive glødefarger, regnbueskalaen, en psykologisk fargeskala eller bare gråtoner?

Ved små temperaturforskjeller anbefales en fargepalett med store kontraster (for eksempel regnbueskala), mens mindre kontraster (for eksempel glødefarger) er mer intuitive ved større forskjeller.

For å oppnå gode kontraster og dermed gjøre varmebildet så informativt som mulig er det eventuelt nødvendig å tilpasse skaleringen. Våre termiske kameraer har en praktisk låsefunksjon som du raskt og enkelt kan optimere denne skaleringen med.

Hvis du for eksempel ønsker å analyser et vindu termografisk, og det er en radiator under vinduet, endrer denne hele varmebildet, slik at temperaturene på vinduet ikke er så lette å differensiere. For å unngå dette kan du stå med det termiske kameraet så nær vinduet at varmekilden ikke lenger er synlig på varmebildet. Deretter fikserer du fargeskalaen med knappen oppe til høyre – og du kan generere et bilde med mange detaljer også fra større avstand. Alternativt kan du også gjøre dette i manuell modus.

Hvis mulig bør du kun måle objekter i tørr tilstand, ettersom regn og annen nedbør virker inn på overflatetemperaturen. Også varmende sollys må unngås. Vi anbefaler å legge termografi ute til tidlige morgentimer. Høy luftfuktighet og vind virker også negativt inn på nøyaktigheten til måleverdiene og bør derfor unngås.

Det frarådes dessuten å måle like ved varmekilder (for eksempel varmeovner). Eventuelt kan disse også tildekkes, slik at påvirkningen fra dem reduseres. Mange målinger innen byggtermografi er best å utføre om høsten og vinteren. Temperaturforskjellen mellom inne og ute er da stor nok til at problemsteder kan lokaliseres effektiv (anbefalt temperaturforskjell minst 10 °C).

Hvis du ønsker å finne en nøyaktig verdi i grader celsius, bør du alltid stille inn emisjonsgraden og den reflekterte temperaturen. Dermed hindrer du at måleverdiene blir feil på grunn av sterk refleksjon.

Du finner emisjonsgraden i listen med forhåndsinnstilte materialer i verktøyet, eller du anslår den basert på overflateegenskapene. For å bestemme den reflekterte temperaturen bør du først kontrollere om det dreier seg om direkte eller indirekte speiling. Direkte speiling oppstår ofte ved glatte overflater, og du kan se dem som speilbilder på varmebildet (for eksempel ved en glassrute). I slike tilfeller kan temperaturverdien til det speilende objektet brukes som reflektert temperatur. En indirekte speiling forekommer derimot vanligvis i forbindelse med ru overflater (for eksempel murpuss). Da finner du den gjennomsnittlige temperaturen foran måleobjektet og stiller inn denne som reflektert temperatur.

I forbindelse med sterkt reflekterende overflater som blankt metall anbefaler vi å bruke svart matt teip eller spesiell spray. Hvis du påfører disse på det reflekterende objektet, vil de snart ha samme temperatur som dette, og du kan bestemme denne på en pålitelig måte på grunn av en høy emisjonsgrad. Påvirkning på grunn av refleksjon av egen kroppsvarme kan minimeres ved at man måler i litt skrå vinkel.

Det kan også hjelpe å bruke en temperaturprobe (type K) sammen med GIS 1000 C infrarødt termometer. Ved å bruke temperaturproben unngår man refleksjon og temperaturen måles direkte ved å komme i kontakt med objektet.

For at den høye kvaliteten til varmebildene skal kunnegaranteres, bør du overholde en minimumsavstand (30 cm) under målingen. En 2-trinns metode har vist seg å være effektiv.

Hvis man for eksempel undersøker en vegg med tanke på isolasjonsproblemer, kontrollerer man først fra stor avstand for å et overblikk. Den andre målingen, utført nær veggen, gir detaljert informasjon og er vesentlig mer pålitelig, ettersom avstandsfeil er utelukket. Ettersom avstanden har stor innflytelse på kvaliteten på målingen, bør målingen generelt utføres så nær objektet som mulig.